Sorgens Kammer - Del II

Minnenes ekko stiller timen
Kneblet i tungsinnets lenker faller jeg ifra
Ikke lenger vil jeg være boltet fast i vemodighetens anker
Men endelig få lengselen slukket - Etter å dra

Drakk jeg for meget av livhåpets krus
Tok jeg gledens forfengelighet for gitt
For min strid mot tomhetens smerte - Denne dødsangstens rus
Er det eneste ene igjen - Som er mitt

I min ensomhet vet jeg likevel
At jeg ikke har noen andre å takke enn meg selv
Derfor er jeg rolig når
Repet strammes rundt min nakke

Stumme vitner kan ei gi trøst
Menigmann i gravkorets forsamling vil aldri fatte
Det landet av fortapelse
Jeg egenhendig skapte

Denne intense dragning mot dødens portaler
(Har jeg som) En vandrende studie i gråtkvalt messe-noir
Behersket siden tidenes morgen
Men noe jeg aldri lot slippe taket - Var sorgen

Cámara del Dolor - Parte II

El eco de los recuerdos marca la hora
Amordazado en las cadenas de la pesadez mental, caigo
Ya no estaré amarrado al ancla de la melancolía
Pero finalmente extingue el anhelo - después de irme

¿Bebí demasiado de la copa de la esperanza de la vida?
Tomé la vanidad de la alegría por sentado
Por mi lucha contra el dolor del vacío - esta intoxicación del miedo a la muerte
Es el único que queda - que es el mío

En mi soledad aún sé
Que no tengo a nadie a quien agradecer sino a mí mismo
Por eso estoy tranquilo cuando
La cuerda se aprieta alrededor de mi cuello

Los testigos mudos no pueden dar consuelo
Los soldados rasos en la asamblea del coro grave nunca entenderán
Esa tierra de perdición
Yo solo creé

Esta intensa atracción hacia los portales de la muerte
(Tengo yo como) un estudio errante en un messe noir ahogado por las lágrimas
Dominado desde el principio de los tiempos
Pero algo que nunca dejé ir - fue el dolor

Composição: Erkekjetter Silenoz / Shagrath